salat....

Siden mitt første besøk på Mini Trønderen Resturant i Alanya, Tyrkia,så har jeg hatt dilla på denne tomat-agurk og vårløk blandingen... smaker godt og er ferdig på null tid...

så i dag, samt med litt ris og kyllingfilet, så blir dette min middag i dag...

klems..
Janey

Vetrinærbesøk med Eline...

I helgen skal huspusen Eline på utstilling i Oslo og det er katteklubben Norak som er verter denne gangen. Norak er også den klubben vi hører til.
Nå er det så lenge siden vi var på utstilling, så da tar vi en liten sjekk hos vetrinæren.. Hun er i god show kondisjon men greit å ta en liten sjekk okke som...

Eline hater å kjøre bil, så det er alt annet enn artig å putte henne i bur og ut i bilen.. Så når jeg har mulighet,så slipper hun ut av buret og kan traske all over...

Det å dra til dyrlegen, var et greit valg når man hadde så møkkete ører som Eline hadde nå. Men hun oppførte seg supert og etter en rask dusj senere i dag, så er hun klar til helgen...

Starter med å skrive torsdag øverst...

Å komme igang noen dager, er ikke bare bare.... Slitsomt... men må man, så må man...

Har jo fått gjort litt i dag, men noen ganger bare kommer tårene og det er bare så fryktelig vondt.. Vondt og hardt.. Jeg skulle ønske jeg kunne gjirt noe som hadde endret utfallet den 2. oktober.... Men den muligheten har man jo ikke da...Litt trøst oppi alt dette, er at pasientombudet følger opp og mamma har en flink advokat..... Håper virkelig de som har ansvaret må stå for det som skjedde....

Senere i dag skal jeg å ungene rydde litt å vaske litt i heimen..Trengs det å...

Ha en fin dag....

klemmers ..
Janey

Hjemmelaget Sheperd's Pie

I dag ble det hjemmelaget på menyen...

Sheperd's Pie... Ble jammen meget bra...
Brukte løk, hvitløk, gulrot, tomatpure, biff strimler og buljong kraft.... Dette ble selve stuingen når jeg fikk deiset oppi litt maizena...

Deretter lagde jeg potetstappe, og tok litt parmasan oppi... Dessuten litt på toppet når potetstappen var tatt over stuingen.. Inn i ovnen på 200 grader..

nam nam ble det....

Brått var det november...

gosh som tiden har gått.... Jeg er sånn ca stabil i vekten for tiden... Så nå er det å ta fatt på de siste 20 kg'ene som sitter litt stuck...

Denne høsten har vært preget av stress, sorg, nedturer og enda flere. nedturer...

Pappa'n min ble så altfor tidlig å brått revet bort fra oss 2.oktober... bare det å skrive det, gjør så altfor vondt og tårene bare strømmer på... Hvem hadde trodd at sorg skal gjøre så vondt, så utrolig vondt... Savner pappa så vannvittig masse.. Han var den sterkeste og den kuleste pappaen man kunne få... Har blitt mange tunge stunder, og jeg vet det er mange tunge stunder som kommer....

Her kommer noen ord jeg skrev, få dager etter at det skjedde:

kjære pappa...
det var så mye vi skulle gjøre, det var så masse vi skulle ha pratet om, sikkert kranglet om også... men det kan vi jo ikke nå... det er så rart, så tomt, så merkverdig....
jeg sitter liksom i et rart vakum... ord kan egentlig ikke beskrive hvordan...
Man får jo høre at livet går videre, men det vet jeg jo... men det er alikevel så rart, merklig, uvirkelig.....Pappa'n min var for meg verdens tøffeste, verdens beste, verdens sterkeste og han skulle jo være der for meg..... for meg, for mine søstre, og mine barn..... man vil jo gjerne tro at sine foreldre er udødelig, at de er der for alltid...Men brått så blir man drar ut av komfort sonen sin og realiteten slår en hardt i bakken.... Brått skjer det en ting som gjør at man blir så sjokkert å så forvirret at man noen ganger lurer på hva som er meningen med slike "lærdommer".. hva er meningen med dette??? er så sliten, så utrolig sliten.... at man kan bli så sliten av savn....
Men jeg lover å tenke over hva du ville gjort, hva du ville sagt i forskjellige situasjoner..
Men når jeg yhører en bjelle ringe, så vet jeg at det er du, pappa, som viser oss at selv om du ikke er her med oss, så går det bra med deg hvor en du er.... Håper vi sees når tiden er inne.... da skal jeg gi deg den reale bamseklemmen du fortjener... fortelle deg alt jeg ikke rakk nå... takke deg for all hjelp, all støtte, all lærdom du delte i alle årene vi fikk sammen... som du nå ville sagt:drit i det!!!så er det ikke bare bare....
Alle burde vært så heldig å hatt en pappa som du... jeg var en av tre jenter som trakk det lengste loddet... vi fikk den beste, den på øverste hylle.... Så når dagene går videre,når hverdagen starter på nytt, så skal jeg gå med hevet hode og du skal være stolte av oss...
De tingene du lærte meg,siv å may, skal vi prøve etter beste evne å lære mine barn.....
så kjære kjære pappa, takk for alt i denne runden... gleder meg allerede til den neste hvor vi skal ta fatt på det vi ikke rakk nå...
vil savne deg, og vil tenke på deg i stunder hvor jeg trenger lærdommen og til vi sees...
Hvil i fred....

Det er vannvittig tungt å tenke helse, kosthold å kropp oppi alt dette... Men jeg har satt meg et mål omat jeg ikke skal bli førti, feit å ferdig... Målet er å bli førti, fresh å foxy....

hva m fremtiden???

hvis jeg skal være litt filosofisk å se tilbake litt, før jeg ser fremover.. så er detnok mye jeg kunne gjort bedre.. Men synes å igrunn at jeg har vært flink... I skrivende stund, er jeg i mye bedre form, både fysisk å psykisk... Jeg har tatt en del grep i livet mitt, som har bedret dagene mine betraktelig... Jeg har dessverre kuttet en del bånd med fortiden, men dette føler jeg var nødvendig for selv å få det bedre... Noen av båndene var harde å kutte, men hvis jeg i dag skal bruke litt tanker på det, så var det det eneste rette å gjøre... for å ta et eksempel.. Da jeg fikk et virkelig hardt slag rett i fjeset, et sumarium av ekle påstander og tvers ogjennom løgner svart på hvitt, opplevde jeg null hjelp fra em jeg trodde var der for meg.. Nei, det var visst ikke no særlig interesse for å gi meg eller vie meg noe som helst hjelp... Heller ei hjelp av de andre som visste hva jeg sto for og som burde kjenne meg... Det var fsktisk så hardt, at jeg faktisk satt å lurte på om hvem som ville komme å ta en siste farvel med meg når jeg var borte... Om noen i det heletatt ville savne meg, foruten mine barn... Men takk å lov så hadde jeg noen som var der for meg, uten betenkligheter... uten baktanker eller krav for å være min venn.... Nei, livet skal visstnok ikke være lett... Men skulle ønske at noen kunne gått litt mer i seg selv og gjengjelde vennskap..... I året som har gått, så har jeg også begynt på medisiner... Så dagene er lettere nå... Jeg har endelig fått hjelp så nå er hjernen min endelig i vanlig modus... Jeg kan sove rolig uten at den jobber 24/7.... Jeg er mere avslappet og lar ikke alt gå så hardt innpå meg.... Endelig kan jeg fokusere på det som er viktig for meg... Ha fokus på meg selv og barna mine... Har i de siste 6 mnd fullført examen philosopikum... fikk C, men jeg er suuuperfornøyd.... 15 august tar jeg fatt på PrivatRett 1.... håper på å kunne følge undervisning, hvis ikke blir det også som privatist...Men det skal nok gå.... Etter all urett å saker jeg har opplevd på nært hold, tar jeg nå steget ut i rettsvitenskapens verden...Noen vil nok tenke at jeg er"SMEKK TETT" som starter med en utdannelse som tar 5 år... Men når jeg nå endelig har fått hjelp, så er det på tide å utnytte mitt potensial...... WISH ME LUCK!!!!!!!!!

sumaren 2012

må ærlig innrømme, jeg har vært lat m bloggingen... i skrivende stind, befinner jeg meg på dokka camping... her har jeg satt et stk campingvogn og den er til nå, flittig i bruk.... har også vært flink... gikk litt opp før sommeren i kilo men dette er forlengst borte igjen... har tatt i bruk en app som heter endomondo og alle turer, aktiviteter blir puttet rett ut på facebook... så der nytter det ikke å jukse med tall og info..... skal bli flinkere til å oppdattere her... nå har jeg jo link her på iphonen min.... klem.. janey