Denne høsten har vært preget av stress, sorg, nedturer og enda flere. nedturer...
Pappa'n min ble så altfor tidlig å brått revet bort fra oss 2.oktober... bare det å skrive det, gjør så altfor vondt og tårene bare strømmer på... Hvem hadde trodd at sorg skal gjøre så vondt, så utrolig vondt... Savner pappa så vannvittig masse.. Han var den sterkeste og den kuleste pappaen man kunne få... Har blitt mange tunge stunder, og jeg vet det er mange tunge stunder som kommer....
Her kommer noen ord jeg skrev, få dager etter at det skjedde:
kjære pappa...
det var så mye vi skulle gjøre, det var så masse vi skulle ha pratet om, sikkert kranglet om også... men det kan vi jo ikke nå... det er så rart, så tomt, så merkverdig....
jeg sitter liksom i et rart vakum... ord kan egentlig ikke beskrive hvordan...
Man får jo høre at livet går videre, men det vet jeg jo... men det er alikevel så rart, merklig, uvirkelig.....Pappa'n min var for meg verdens tøffeste, verdens beste, verdens sterkeste og han skulle jo være der for meg..... for meg, for mine søstre, og mine barn..... man vil jo gjerne tro at sine foreldre er udødelig, at de er der for alltid...Men brått så blir man drar ut av komfort sonen sin og realiteten slår en hardt i bakken.... Brått skjer det en ting som gjør at man blir så sjokkert å så forvirret at man noen ganger lurer på hva som er meningen med slike "lærdommer".. hva er meningen med dette??? er så sliten, så utrolig sliten.... at man kan bli så sliten av savn....
Men jeg lover å tenke over hva du ville gjort, hva du ville sagt i forskjellige situasjoner..
Men når jeg yhører en bjelle ringe, så vet jeg at det er du, pappa, som viser oss at selv om du ikke er her med oss, så går det bra med deg hvor en du er.... Håper vi sees når tiden er inne.... da skal jeg gi deg den reale bamseklemmen du fortjener... fortelle deg alt jeg ikke rakk nå... takke deg for all hjelp, all støtte, all lærdom du delte i alle årene vi fikk sammen... som du nå ville sagt:drit i det!!!så er det ikke bare bare....
Alle burde vært så heldig å hatt en pappa som du... jeg var en av tre jenter som trakk det lengste loddet... vi fikk den beste, den på øverste hylle.... Så når dagene går videre,når hverdagen starter på nytt, så skal jeg gå med hevet hode og du skal være stolte av oss...
De tingene du lærte meg,siv å may, skal vi prøve etter beste evne å lære mine barn.....
så kjære kjære pappa, takk for alt i denne runden... gleder meg allerede til den neste hvor vi skal ta fatt på det vi ikke rakk nå...
vil savne deg, og vil tenke på deg i stunder hvor jeg trenger lærdommen og til vi sees...
Hvil i fred....
Det er vannvittig tungt å tenke helse, kosthold å kropp oppi alt dette... Men jeg har satt meg et mål omat jeg ikke skal bli førti, feit å ferdig... Målet er å bli førti, fresh å foxy....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar