Sommeren begynner å gå over til høst..

Ligger i campingvogna og hører på regnet som trommer ned... Og her jeg ligger, virrer tankene rundt i ring i hodet.. 

Tenker på alt som har skjedd, det som ikke burde ha skjedd og hva med fremtiden... 

Merker at savnet etter pappa er der, like stort som den dagen han gikk bort.. 2 oktober... Tiden har på en måte gått veldig fort, men det er så vondt så vondt enda..

Skulle så ønske at jeg kunne gitt han er klem og fortalt hvor mye han betyr for meg...

at han kunne oppleve kine-elizabeth's glede av å ha lært sykkelknepet...

eller om en uke at mats-erich starter på skolen..... Minstemann i tre'er banden min..

Og Cicilie's fortsatt store interesse for ekstremsport... Og hennes glede av å hjelpe når hun nå jobber i Bø sommerland....

For ikke å glemme mamma... hun hadde trengt deg i livet sitt... Tror hun savner deg likemye som vi andre...

savner deg pappa!!! 

masse masse masse...